Starthjelp: slik kobler du startkablene riktig

Koble den røde kabelen fra plusspolen på det flate batteriet til plusspolen på hjelpebilen, og den svarte fra minuspolen på hjelpebilen til et umalt metallpunkt på bilen som ikke starter, et godt stykke unna batteriet. Start hjelpebilen først, la kablene sitte en stund etter at bilen har startet, og koble fra i omvendt rekkefølge.

Rekkefølgen for startkablene

Parker bilene slik at kablene rekker mellom batteriene, gjerne front mot front, uten at bilene berører hverandre. Slå av tenningen i begge bilene og ta ut nøklene, eller sørg for at nøkkelfrie biler er helt avslått. Slå også av lys og andre strømforbrukere.

1. Rød kabel til plusspolen (+) på det flate batteriet.
2. Den andre enden av den røde kabelen til plusspolen (+) på hjelpebilens batteri.
3. Svart kabel til minuspolen (–) på hjelpebilens batteri.
4. Den andre enden av den svarte kabelen til et jordpunkt på bilen som skal startes: en umalt metalldel på motorblokken eller karosseriet, et godt stykke unna batteriet. Mange biler har et eget merket jordpunkt i motorrommet.
5. Start hjelpebilen og la motoren gå.
6. Start bilen med det flate batteriet. Starter den ikke, vent litt før du prøver igjen.
7. La kablene sitte en stund med begge motorene i gang.
8. Koble fra i omvendt rekkefølge: svart kabel fra jordpunktet, svart fra hjelpebilen, rød fra hjelpebilen og til slutt rød fra batteriet som var flatt.

Denne rekkefølgen er den samme som NAF beskriver for startkabler. Står batteriet i bagasjerommet eller under et sete, har bilen som regel egne starthjelpspunkter for pluss og jord i motorrommet. Instruksjonsboken viser hvor de er, og de skal brukes.

Hvorfor den siste klemmen ikke skal på minuspolen

Det oppstår nesten alltid en gnist når den siste klemmen settes på. Et utladet batteri kan ha avgitt knallgass, en blanding av hydrogen og luft, og en gnist rett ved batteriet kan i verste fall få det til å eksplodere. Derfor skal den siste klemmen sitte på et jordpunkt et stykke unna. NAF advarer også om at gnisten kan gi kraftige spenningstopper som er en risiko for elektronikken i nyere biler.

Hvorfor kablene skal sitte en stund

Ifølge NAF er faren for skade på elektronikken størst når kablene tas av. Lar du kablene sitte en stund etter at bilen har startet, jevnes spenningsforskjellen mellom batteriene ut, og det blir mindre gnister og overspenning ved frakoblingen.

Velge startkabler

Kablene bør være tykke nok for motoren de skal starte, og lange nok til at bilene ikke må stå tett inntil hverandre. Tynne kabler blir varme og leverer for lite strøm til en stor dieselmotor. NAF oppfordrer til å bruke startkabler med overspenningsvern for å skåne elektronikken i nyere biler. Uansett type er rekkefølgen den samme.

Startbooster

En startbooster, eller starthjelper, er et bærbart batteri med egne klemmer, slik at du ikke trenger en annen bil. Fremgangsmåten varierer litt mellom modellene, men prinsippet er:

1. Sjekk at boosteren er ladet.
2. Rød klemme på plusspolen (eller starthjelpspunktet), svart klemme på et jordpunkt.
3. Slå på boosteren og start bilen.
4. Slå av boosteren og ta av klemmene, svart først.

Følg bruksanvisningen til boosteren. Kulde reduserer kapasiteten, så en booster som ligger i bilen gjennom vinteren, bør lades jevnlig og tas med inn ved sterk kulde.

Starthjelp og elbil

Elbiler har et vanlig 12-voltsbatteri som må ha strøm for at bilen skal kunne slås på, og det kan få starthjelp fra en bensin- eller dieselbil på samme måte som andre biler. Starthjelpen gir bare strøm til 12-voltsanlegget, ikke til høyvoltsbatteriet.

Elbiler skal derimot ofte ikke brukes som hjelpebil. Instruksjonsboken for Nissan Leaf sier at bilen ikke klarer å levere nok strøm til å starte en bensin- eller dieselmotor, og Teslas instruksjoner sier at bilen ikke kan gi andre kjøretøy starthjelp fordi det kan føre til skade. Andre produsenter kan ha andre regler. Sjekk instruksjonsboken før du bruker en elbil eller ladbar hybrid som hjelpebil. Mer om dette i guiden til 12V-batteriet på elbil.

Når bilen har startet

Et batteri som var flatt, blir ikke fulladet av en kort kjøretur. La bilen gå en lengre tur, og lad batteriet skikkelig med en batterilader etterpå. Ellers er det stor sjanse for at bilen ikke starter neste morgen. Slik lader du riktig, og slik vet du om batteriet er slitt: se guiden til bilbatteri.

Hvis bilen fortsatt ikke starter

• Sjekk klemmene. Dårlig kontakt på polene eller jordpunktet er en vanlig grunn til at starthjelp ikke virker. Flytt klemmene litt og prøv igjen.
• La hjelpebilen gå noen minutter med kablene tilkoblet før nytt forsøk, slik at det flate batteriet får litt ladning.
• Startmotoren går rundt, men motoren tenner ikke: Da er det ikke batteriet som er problemet. Det kan være drivstoff, tenning eller startsperre.
• Ingenting skjer, verken lys eller lyd: Det kan være en løs batterikabel, en hovedsikring eller et batteri med intern feil.
• Bilen stopper igjen kort tid etter: Dynamoen lader trolig ikke. Se om batterilampen lyser.

Har du ikke startkabler eller noen som kan hjelpe, dekker mange bilforsikringer veihjelp ved flatt batteri. Kulde er den vanligste årsaken til batteritrøbbel, så sjekk batteriet når du gjør bilen klar for vinteren.