De fleste som lærer norsk oppdager fort at små ord som “jeg”, “du” og “han” har en grammatisk superkraft – de kan erstatte hele substantiv og hindre gjentakelser. I denne artikkelen får du en grundig, men lettfattelig gjennomgang av hva pronomen er, hvilke typer som finnes i norsk, og hvordan du bruker dem riktig – med vekt på både tradisjonelle former og det kjønnsnøytrale alternativet “hen”.

Ikke ga glipp av disse

4 relaterte innlegg

Ordklasser i norsk: 10 ·
Typer pronomen: 7 (personlige, eiendoms-, spørre-, refleksive, resiproke, relative, ubestemte) ·
Personlige pronomen har subjektsform og objektsform: ja ·
Pronomen kan erstatte substantiv: ja

Kort sagt

1Hva er pronomen?
2Typer pronomen
3Bøying av pronomen
4Kjønnsnøytralt pronomen
  • “Hen” etablerer seg som kjønnsnøytralt alternativ

Følgende tabell oppsummerer nøkkelinformasjon om pronomen:

Egenskap Verdi
Ordklasse Pronomen
Antall typer i norsk 7
Eksempel på personlig pronomen jeg, du, han, hun, den, det, vi, dere, de
Kjønnsnøytralt alternativ hen

Hva betyr pronomen?

Definisjon av pronomen

  • Pronomen er en ordklasse som kan stå i stedet for et substantiv eller vise til noe i talesituasjonen (Wikipedia (no) – fri encyklopedi).
  • Ordet “pronomen” kommer fra latin pro (“i stedet for”) og nomen (“substantiv/navn”).
  • Norsk grammatikk omtaler pronomen som ord som står istedenfor andre ord, særlig substantiv (Norsksidene – norsk grammatikkressurs).

Kort sagt: pronomen er små, men kraftige ord som hindrer at du må gjenta navn eller substantiv hele tiden.

Pronomen som stedfortreder for substantiv

I praksis betyr dette at i stedet for å si “Leo leser en bok – Leo liker boken”, kan du si “Leo leser en bok – han liker den” (Nynorsksenteret (PDF) – offentlig språkressurs for nynorsk). Pronomenet viser tilbake til en antesedent – det leddet som gir pronomenet innhold.

Hvorfor dette betyr noe

For den som lærer norsk, er dette den viktigste innsikten: pronomen er ikke bare et grammatisk innfall, men et verktøy for å gjøre setninger flytende og naturlige. Uten pronomen ville språket bli tungt og gjentakende.

Hva er et pronomen eksempel?

Eksempler på personlige pronomen

  • Jeg er et personlig pronomen i førsteperson entall (Norsksidene – norsk grammatikkressurs).
  • Du er andreperson entall.
  • Han, hun, den, det er tredjeperson entall.
  • Vi, dere, de er flertallsformer.

Personlige pronomen i norsk kan brukes om mennesker, dyr og ting – en forskjell fra engelsk, der “it” ofte avgrenses til ting.

Eksempler på eiendomspronomen

  • Min er et eiendomspronomen (possessivt pronomen) i hankjønn/hunkjønn entall (Faktano – norsk språkside).
  • Andre eksempler: din, hans, hennes, vår, deres.
  • Eiendomspronomen viser til eierforhold: “Boken er min.”

Eksempler på spørrepronomen

  • Hvem brukes når man spør etter person: “Hvem kom på festen?” (Wikipedia (no) – fri encyklopedi).
  • Hva brukes når man spør etter ting eller abstrakte: “Hva spiste du til middag?” (Norsksidene – norsk grammatikkressurs).

Mønsteret er tydelig: spørrepronomen markerer alltid et spørsmål, og valget mellom “hvem” og “hva” avhenger av om svaret er en person eller noe annet.

Hva slags pronomen er ‘vi’?

Personlig pronomen – førsteperson flertall

  • Vi er et personlig pronomen i førsteperson flertall (Norsksidene – norsk grammatikkressurs).
  • Det refererer til en gruppe der taleren inngår.

Subjektsform og objektsform av ‘vi’ (vi/oss)

  • Vi brukes som subjekt: “Vi går på kino.” (NTNU – Norwegian on the Web, offisielt universitetsmateriale)
  • Oss brukes som objekt eller etter preposisjon: “De så oss.” / “Kom til oss.”
  • Dette skillet (subjektsform vs. objektsform) er avgjørende for korrekt norsk grammatikk.
Det viktige skillet

For norskelever er dette ofte en fallgruve: man må huske at “vi” og “oss” er to ulike former av samme pronomen, og at valget avhenger av setningens struktur – ikke av hvem man snakker om.

Dette skillet er grunnleggende for å forstå pronomenenes funksjon i setningen.

Hva er pronomen for gutt?

Maskuline pronomen: han, ham, hans

  • For en gutt brukes pronomenet han (subjekt) og ham (objekt) (NTNU – Norwegian on the Web, offisielt universitetsmateriale).
  • Eiendomspronomenet er hans: “Boken hans ligger på bordet.”

Nøytrale alternativer: hen

  • Hen kan brukes som kjønnsnøytralt alternativ når kjønn er ukjent, irrelevant eller når man ønsker å unngå binære kjønnsmarkører.
  • “Hen” bøyes på samme måte som “han”: hen (subjekt), hen (objekt, også “henne” i noen varianter), hens (eiendomspronomen).
  • Bruken av “hen” er fortsatt i utvikling i Norge, men anerkjennes i økende grad i offentlig språkbruk og medier.

For foreldre og lærere er dette et praktisk spørsmål: tradisjonelle pronomen som “han” fungerer utmerket når kjønn er kjent, men “hen” gir et naturlig alternativ i situasjoner der kjønn ikke er relevant.

Hva kan være vanskelig med personlige pronomener?

Subjektsform vs. objektsform

  • Jeg (subjekt) vs. meg (objekt): “Jeg så meg i speilet.” (NTNU – Norwegian on the Web, offisielt universitetsmateriale)
  • Du vs. deg: “Du ga boken til deg.”
  • Han vs. ham: “Han ga gaven til ham.”
  • De vs. dem: “De så dem på torget.”

Feil her er svært vanlig, også blant morsmålsbrukere: “Meg og han gikk på kino” er ugrammatikalsk i formelt norsk (korrekt: “Han og jeg gikk på kino”), men brukes i dagligtale.

Bruk av ‘hen’

  • Valget mellom “han”, “hun” og “hen” kan være vanskelig ved ukjent kjønn, for eksempel i offentlige dokumenter eller når man snakker om en person man ikke kjenner.
  • Noen opplever “hen” som uvant eller upersonlig, mens andre ser det som et nødvendig verktøy for inkludering.
  • Presis bruk av “hen” er fortsatt i utvikling.

Refleksive pronomen

  • Seg er et refleksivt pronomen som peker tilbake på subjektet: “Han vasker seg.” (NTNU – Norwegian on the Web, offisielt universitetsmateriale)
  • Resiproke pronomen som hverandre uttrykker gjensidighet: “De elsker hverandre.” (Norsksidene – norsk grammatikkressurs)
  • Forveksling mellom refleksive og resiproke pronomen er en vanlig feil: “De vasket seg” (hver seg) vs. “De vasket hverandre” (gjensidig).
Kort sagt: Personlige pronomen er enkle i teorien, men krever øvelse i praksis. For den som lærer norsk: fokuser på subjekts-/objektsform først, deretter på refleksive former. For morsmålsbrukere: vær bevisst på “hen” som et moderne verktøy.

“Pronomen er en ordklasse som kan stå i stedet for et substantiv eller vise til noe i talesituasjonen.”

Wikipedia (no) – fri encyklopedi

“Norsk grammatikk omtaler pronomen ofte som ord som står istedenfor andre ord, særlig substantiv.”

Norsksidene – norsk grammatikkressurs

For eleven som strever med pronomen, er veien fremover klar: lær subjektsformene og objektsformene i par (jeg/meg, du/deg, han/ham, hun/henne, vi/oss, dere/dere, de/dem), øv på refleksivt “seg” og resiprokt “hverandre”, og vurder “hen” som et nyttig tillegg i moderne norsk.

Vanlige spørsmål om pronomen

Hvor mange pronomen finnes på norsk?

Det finnes ikke et fast antall pronomenord, men i norsk skiller man mellom 7 typer: personlige, eiendoms-, spørre-, refleksive, resiproke, relative og ubestemte pronomen. Hver type inneholder flere ord.

Hva er forskjellen mellom personlig pronomen og eiendomspronomen?

Personlige pronomen (jeg, du, han, hun, den, det, vi, dere, de) viser til hvem som gjør eller mottar en handling. Eiendomspronomen (min, din, hans, hennes, vår, deres) viser til eierforhold.

Når bruker man refleksive pronomen?

Refleksive pronomen (seg) brukes når objektet i setningen er samme person som subjektet: “Han vasker seg” (han vasker seg selv) (NTNU – Norwegian on the Web).

Hva er et resiprokt pronomen?

Et resiprokt pronomen uttrykker gjensidighet. “Hverandre” er det mest brukte: “De hilste på hverandre” betyr at alle hilste på alle andre i gruppen.

Kan ‘hen’ brukes som offisielt pronomen i Norge?

Ja, “hen” anerkjennes i økende grad i offentlig språkbruk, medier og noen lærebøker. Det er ikke offisielt standardisert av Språkrådet, men brukes i praksis som et kjønnsnøytralt alternativ.

Hva er objektsform av ‘jeg’?

Objektsformen av “jeg” er “meg”. Eksempel: “Meg” brukes når pronomenet er objekt eller står etter en preposisjon: “De så meg” eller “Kom til meg” (NTNU – Norwegian on the Web).

Er ‘seg’ et refleksivt pronomen?

Ja, “seg” er det mest sentrale refleksive pronomenet i norsk. Det brukes i 3. person entall og flertall: “Han vasker seg” / “De vasker seg” (Norsksidene – norsk grammatikkressurs).